Prosjektbeskrivelse
Enhjørningen har blitt en metafor for designeren som også er god på koding; først brukt av de som mener denne kombinasjonen i ett menneske er så usannsynlig at det like gjerne kan være et mytisk vesen. Jeg har enhjørningrollen som mål, men opplever en forventning utenfra om å velge én av retningene, noe jeg vil motsette meg. For meg er kodigen en viktig del av designprosessen, og jeg ser på koding som et håndverk, hvis umiddelbare natur har endret måten jeg jobber på som grafisk designer. Det tillater nesten ubegrenset eksperimentering og lek, fordi det ikke opptar merkbar fysisk plass eller skaper avfall.
Jeg ser paralleller mellom mitt arbeid med boktrykk og kode, og jeg tror at dagens front end-kodere har en del til felles med fortidens typografer. Det består begge av systemer, og jobben er som et puslespill. Men må hele tiden forholde seg til begrensninger i materialet man jobber med skapt av andre, men strenge regler tillater en å skape utopiske velorganiserte systemer der alt gir mening, i motsetning til kaoset som er livet.
Jeg opplever at det er noe magisk ved det å skrive bokstaver og tall som blir til visuell form, og denne fascinasjonen var min inngang til faget. Magikeren Aleister Crowley definerte magi som kunsten og vitenskapen å skape forandring i samsvar med viljen, og det er jo nettopp det man gjør når man via kode forteller maskiner hva de skal gjøre. Jeg har alltid hatt en trang til å forstå, og leter alltid etter logikken og systemet bak fenomener som interesserer meg. Det er en fortryllende skjønnhet i logikk og mønstre, som jeg ikke synes forsvinner selv om jeg oppdager hvordan de fungerer.
Kode kan brukes til å visualisere ting vi ellers ikke kan se; ting som er for store, for små, for abstrakte eller usynlige. Det kan brukes som hjelpemiddel for å forklare ting vi ikke kan formulere med ord, slik som fysiske regler og matematiske formler. Slik avansert naturvitenskap og teknologi kan minne om magi.
Fantasien vekkes i møte med det ukjente, og myter og magiske fenomener har oppstått som forklaringer på ting vi ikke helt forstår eller kan forklare med ord. Det moderne mennesket har i stor grad mistet kontakten med det magiske og fantasien, og nå er vi i ferd med å miste kontakten med menneskeskapt teknologi. Ikke nok med at teknologien i seg selv virker mystisk og magisk, men den bringer oss også en uendelig informasjonsstrøm som gjør at mange føler seg passive.
På tross av delekulturen som finnes på nettet, kan ressursene for å lære seg koding være vanskelige å nå, fordi mange retter seg mot en gruppe som allerede kjenner det interne språket. Det kan av utenforstående oppleves som et lukket samfunn; som en hemmelig orden for magikere. Når både selve mediet med sine usynlige grensesnitt og nettsamfunnet der man kan lære om dette virker utilgjengelig, er det vanskelig å finne en vei inn der man ikke føler seg overveldet og får lyst til å snu.
I masterprosjektet mitt vil jeg stille spørsmålet: Er enhjørningen et uoppnåelig ideal? Hva skal min rolle som designer være? Jeg vil snakke med andre designere som jobber i dette feltet for å finne ut hvem vi er og hva dette betyr for faget vårt. Jeg vil se på interaktiv grafisk design og hvordan teknologien bidrar til utvikling av det visuelle uttrykket.
Jeg vil utforske mine teorier for hvordan designere som lager produkter for digitale medier bør jobbe. Utnyttelse av mulighetene teknologien gir krever kunnskap om mediets råmateriale, men grafiske designere i dag arbeider med verktøy laget av programutviklere, og sjelden direkte med koden. Om jeg hadde studert grafisk design 5 eller 10 år frem i tid, hadde vi hadde hatt et annet forhold til datamaskinen?
Jeg ønsker å forstå hvordan teknologien fungerer i større grad, nærmere bestemt hva som skjer i krysningspunktet mellom kode og form. Til slutt ønsker jeg å formidle resultatet av min utforskning på en måte som kan bidra til å demystifisere koding for andre designere. Hvordan kan jeg gjøre det som virker vanskelig spennende nok til at folk vil prøve det likevel? Hva er det som vekker nysgjerrighet og viljen til å forstå?