Søknad
Webdesign skiller seg fra tradisjonell grafisk design fordi heller enn å jobbe direkte med farger, former og skrift, så må man skrive det man ønsker å se. Jeg er fascinert av denne måten å jobbe på. Å sitte i timevis og stirre på et tekstdokument, for så å se det komme til live når man lagrer og åpner det i nettleseren. Jeg liker hvordan det hele føles som et puslespill; det tar lang tid å lete etter bitene, og har man først lagt på plass én feil, må man kanskje begynne helt på nytt igjen. Webdesign har for meg vært det perfekte møtet mellom designtenkning og logisk problemløsning, kreativ utfoldelse innenfor strenge logiske rammer. I en HTML-fil er det ikke rom for feil; enten fungerer det man har skrevet, eller så ser man det med én gang, det er ingen mellomting.
Men har man først gjort en feil, er det ofte ikke noe problem å rette opp igjen. Det er lettere og mindre tidkrevende å gjøre eksperimenter når det eneste man trenger å gjøre er å endre noen linjer i koden. «There can be no artistic workshop without a rubbish heap», skrev den polske sosiologen Zygmunt Bauman, men dette stemmer ikke når det gjelder kreativ utfoldelse i webdesign!
I det siste halvannet året av bachelorutdanningen min har jeg arbeidet med webdesign ved å ta de reglene og prinsippene jeg har lært for trykkdesign og overføre dem til det webbaserte. Det er imidlertid ikke alltid dette fungerer like godt. I de fleste tilfeller kan jeg da søke opp problemstillingen min på Google, og noen andre ute i verden har allerede funnet en helt grei løsning. Men noen ganger kan jeg ikke unngå å tenke at det må finnes mer spennende løsninger for informasjonsformidling som bedre utnytter potensialet på web, med bevegelse og interaksjon.
Jessica Hische sier: «Design for the web is not just a translation of printed material». Ofte synes jeg likevel at det er slik det fremstår, og det virker som om designeren ikke er oppmerksom på hvilke muligheter som ligger i programmering. Denne overgangen fra trykk til web synes jeg er interessant å utforske. Webutviklere og designere jobber på ganske forskjellige måter, og begge jobbene er såpass omfattende at ikke én person kan fylle begge roller, men jeg tror at det i alle fall går an å bygge opp en forståelse for hverandres fagområder slik at man får utnyttet mulighetene bedre. Selv om webutviklere og designere har forskjellige utgangspunkt er begge problemløsere!
Hvis designere forstod seg på webutviklerens verden, ville de kunne samarbeide tettere, i stedet for at designet lages statisk i Photoshop av en designer og deretter kodes av en webutvikler, slik det ofte gjøres i dag. Det sier jo seg selv at denne fremgangsmåten som oftest resulterer i unødvendig statiske websider. Noen ganger virker det ikke som om designeren og programmereren har kommunisert overhodet.
Jeg tror at designere som kan programmering er på vei opp og fram, og dermed ser man også nye webløsninger komme på banen. Med HTML5 i kombinasjon med Javascript har det kommet en rekke nye muligheter som man kan benytte seg av til å lage interaktive, levende websider uten nødvendigvis å kunne mye om programmering. Jeg synes det er spennende å følge med på utviklingen, og ønsker å ta del i den. Jeg hører til generasjonen som kalles «digital natives» og hadde mitt første møte med CSS i 2001 da jeg var ti år gammel. Veldig mye har skjedd på området siden da, og dessverre appellerte det ikke like mye til meg den gangen. Jeg har fortsatt ikke jobbet nok med dette i min designpraksis til å ha opparbeidet en tilstrekkelig forståelse for webutvikling, men det er noe jeg ønsker å arbeide med i mitt masterprosjekt.
I løpet av min bachelorutdanning på KHiO er det ingen av klassekameratene mine som har falt for dette feltet slik som meg. Det virker som om mange tror det er for mye jobb å lære seg. Men det finnes jo så mange forskjellige programmeringsspråk man kan leke seg med, jeg skjønner ikke at ikke flere er nysgjerrige, for eksempel på Processing, et programmeringsspråk rettet mot kunstnere og designere.
Jeg tror at designere vil jobbe annerledes med websider hvis de forstår hvilke muligheter som ligger i webutvikling, uten at de nødvendigvis ender opp med å gjøre programmeringen selv. Designere tenker annerledes enn webutviklere og vil kunne komme opp med helt nye kreative løsninger. Jeg vil forsøke å utarbeide et masterprosjekt der jeg får utforsket dette potensialet. Javascript er jeg allerede i gang med å lære meg, og videre på listen står PHP og Processing.
Jeg er så heldig å ha en samboer som er webutvikler og studerer programmering, som er tålmodig og villig til å forklare når det er konsepter jeg ikke forstår. Derfor mener jeg at det riktige for meg er å fortsette på KHiO i et designmiljø mens jeg tar ansvar for å lære meg programmering på egenhånd. Jeg ønsker å beholde denne innfallsvinkelen; det er programmering i møte med design som fascinerer meg, ikke programmering og web-utvikling alene.
❧
Det er spesielt ett område innenfor design som har hatt både gleder og utfordringer å by på når jeg har forsøkt å designe for web med utgangspunkt i det jeg har lært om design for trykk; typografien! Jeg hadde arbeidet veldig lite med typografi før jeg kom til KHiO, og i løpet av bachelorutdanningen min har jeg latt meg fascinere og fange av dette feltet. Her har jeg fortsatt mye igjen å lære.
World Wide Web er i stor grad et tekstbasert medium, og typografi på nettet har ofte flere funksjoner enn typografi på trykk. Noen ganger viser teksten selv et budskap, men ofte brukes også tekst som veiviser, for å signalisere hvor det er mulighet for interaksjon mellom websiden og brukeren.
De siste årene har det kommet mange nye muligheter for å formgi tekst for web, men det er fortsatt svært strenge rammer sammenlignet med mulighetene man har i for eksempel InDesign for å styre lengre tekster ned til minste detalj. På et vis har kanskje dagens frontend-kodere mer til felles med fortidens typografer som arbeidet med blybokstaver. Jeg tror på en større frihet for webtypografien i fremtiden.